Hvilke funksjoner har jern?

Jern er et livsviktig næringsstoff som bundet til forskjellige proteiner har mange funksjoner i kroppen.

Det inngår i: hemoglobin (det røde blodfargestoffet; oksygentransport), myoglobin (oksygenlager i muskler), en rekke enzymer som inngår i stoffskifteprosesser, serumjern (transportjern; bundet til transferrin) og ferritin/hemosiderin (lagerjern; f.eks. i lever, milt og beinmarg).

Kroppen har en begrenset evne til å kvitte seg med jern. Jern tapes hovedsakelig ved avskalling av celler fra hud og tarmkanal (menn 1 mg/dag; kvinner 0,8 mg/dag). I tillegg taper kvinner i fruktbar alder jern med menstruasjonsblodet. I perioder med rask vekst, inkludert svangerskap, og ved store blødninger, øker kroppens behov for jern. Udekket jernbehov vil føre til jernmangel, eventuelt med lav blodprosent (anemi). Fordi menn har små jerntap, har de normalt jernlagre på omkring 1 g (0,5-1,5 g). Blant kvinner vil jernlagrene variere fra tomme og opp til omkring 1 g (median 0,3 g ). Ved normalt jernstoffskifte vil jernlagrenes størrelse regulere hvor mye jern som absorberes fra kosten. Små lagre gir økt opptak, store lagre gir nedsatt opptak.

På grunn av kroppens begrensede mulighet for å skille ut jern, vil feil i reguleringen av jernabsorpsjonen eller stadige blodtransfusjoner kunne resultere i overskudd av jern. Ved overabsorpsjon som ved hemokromatose, vil store mengder jern bli lagret i kroppen. Individer med primær hemokromatose kan ha et daglig økt opptak av jern fra kosten på 1-3 mg utover behovet, og noen vil i løpet av 40 år kunne ha akkumulert 10-40 g jern i kroppen, hovedsakelig i lever.